Jump to content

Misumba ikulu na idoko ku Norway

Kufuma Wikipedia
Mapu gha Norway na misumba yakuzirwa

Pano pali mazina gha matawuni gha ku Norway. Lizgu la ChiNorway ilo likung'anamura msumba ni by. Kale, misumba yikamanyikwanga kuti kjøpstad (msika) panji ladested (malo gha ku nyanja). Mu 1857 ŵakalekeska wanangwa wa malonda ku misumba, ndipo mu 1952 ŵakalekerathu kuŵika ŵanthu mu vigaŵa ivi.[1]

Mwakudumula

[lemba | kulemba source]

Kwambira pa Janyuwale 1, 1965, ŵakawoneseskanga kuti tawuni yiliyose yili na malo ghake. Mu Norway, ŵanthu ŵakasankhanga matawuni kuŵa bykommune panji herredskommune. Dango la Boma la mu 1992 likamazga upusikizgi uwu. Ŵakamanyikwanga na mazina gha vigaŵa vya msumba, panji kuti manambara ghanayi ghakuyana na ISO 3166-2:NO. Mu matawuni ghanyake, nambala ya tawuni yikaŵanga zero.[1]

Pakati pa 1960 na 1965, maboma ghanandi gha ku Norway ghakakolerana. Mwachiyelezgero, apo tawuni ya Brevik yikasazgikana na tawuni ya Porsgrunn na tawuni ya Eidanger, tawuni yiphya iyi yikachemekanga Porsgrunn ndipo yikaŵa na nambara yake. Ntheura, Brevik wakawonekaso nga ni tawuni yayi. Pa nkhani yinyake, apo tawuni ya Hønefoss yikasazgikana na mizi ya Hole, Norderhov, Tyristrand na Ådal kuti yipange tawuni yiphya ya Ringerike, tawuni ya Ringerike yikalutilira kuŵa na nambara yakale ya tawuni ya Hønefoss. Ndimo vikaŵira na Egersund na Florø.

Pambere chaka cha 1996 chindafike, boma likapelekanga mazaza gha msumba uwu ku Unduna wa Vyaru na wa Vyaru. Sono fundo iyi yikweruzgika na boma ndipo boma likuzomerezga. Kwambira mu 1997, msumba ukwenera kuŵa na ŵanthu 5,000 kuti uŵe msumba. Mu 1999, boma la Bardu likaphalira msumba wa Setermoen kuti uŵe msumba, kweni likakana chifukwa chakuti ŵanthu ŵakukwana yayi. Malo ghanyake agho ghakukhala ŵanthu ŵacoko comene ni Honningsvåg, ku Nordkapp, uko kuli ŵanthu ŵacoko comene kuluska 5,000, kweni malo agha ghakaŵa kuti ghamanyikwa na boma pambere dango ili lindambe kugwira nchito mu 1997.[2]

Chifukwa cha malango ghaphya agha, msumba wa Norway ukakura comene kwambira mu 1996. Mazuŵa ghano, malo ghanyake ghachoko waka ghakuchemeka Brekstad, agho ghali na ŵanthu 1,828 na Kolvereid, awo ŵali na ŵanthu 1,448. Pakati pa misumba iyo yikaŵa na malo agha pambere chaka cha 1996 chindafike, tawuni ya Tvedestrand ndiyo njicoko comene. Pa nkhani yinyake, malango gha mu 1996 ghakazomerezga kuti malo ghanyake agho ghakataya malo gha msumba mu m'ma 1960 ghaweleremo.

Msumba wa Oslo, uwo ukazengeka mu 1000, ndiwo ni msumba ukuru chomene wa Norway.

Misumba na matawuni mu Norway

[lemba | kulemba source]

Manyani kuti mu vigaŵa vinandi, ŵanthu awo ŵali pa chithuzithuzi ichi ni awo ŵakukhala mu tawuni iyo, kusazgapo mizi yinyake.

Mu 2017, boma likadumura kuti likanizge vigaŵa vinyake na kuvikolerana na vigaŵa vinyake kuti viŵe vikuruvikuru.[3]

Malo gha msumba panji tawuni kufuma mu 1996

[lemba | kulemba source]
Oslo, msumba ukuru wa Norway, ni msumba uwo ukukura luŵiro comene mu Europe
Bergen, msumba ukuru wa Hordaland, Norway
Trondheim, Msumba ukuru wa Trøndelag, Norway
Stavanger, msumba ukuru wa mafuta na Rogaland
Kristiansand, Msumba ukuru comene na msumba ukuru wa Agder
Fredrikstad, Msumba ukuru comene mu Østfold, na umoza mwa misumba yikuru comene 20 mu Norway
Tromsø, Msumba ukuru wa Troms
Sandnes, Msumba ukuru waciŵiri mu Rogaland pamanyuma pa Stavanger
Drammen, Msumba ukuru comene na msumba ukuru wa Buskerud
Skien
Bodø
Ålesund
Msumba Municipality Boma City/town status Unandi
Arendal Arendal Agder 1723 39,826
Bergen Bergen Vestland[lower-alpha 1] 1070 278,121
Bodø Bodø Nordland 1816 46,049
Drammen Drammen Viken 1811 64,597
Egersund Eigersund Rogaland 1798 13,418
Farsund Farsund Agder 1795 9,392
Flekkefjord Flekkefjord Agder 1842 8,918
Florø Flora Vestland 1860 8,296
Fredrikstad Fredrikstad Viken 1567 80,977
Gjøvik Gjøvik Innlandet 1861 27,500
Grimstad Grimstad Agder 1816 19,809
Halden[lower-alpha 2] Halden Viken 1665 31,037
Hamar Hamar Innlandet 1248 31,593
Hammerfest Hammerfest Troms og Finnmark 1789 9,261
Harstad Harstad Troms og Finnmark 1904 23,242
Haugesund Haugesund Rogaland 1854 31,738
Holmestrand Holmestrand Vestfold og Telemark 1752 9,515
Horten Horten Vestfold og Telemark 1858 24,671
Hønefoss Ringerike Viken 1852 13,930
Kongsberg Kongsberg Viken 1624 23,997
Kongsvinger Kongsvinger Innlandet 1854 17,380
Kristiansand Kristiansand Agder 1641 90,562
Kristiansund (town) Kristiansund Møre og Romsdal 1742 22,661
Larvik Larvik Vestfold og Telemark 1671 41,221
Lillehammer Lillehammer Innlandet 1842 25,070
Mandal Mandal Agder 1921 13,840
Molde Molde Møre og Romsdal 1742 24,421
Moss Moss Viken 1720 28,800
Namsos Namsos Trøndelag 1845 12,426
Narvik Narvik Nordland 1902 18,512
Notodden Notodden Vestfold og Telemark 1913 12,359
Oslo Oslo Oslo 1000 634,463
Porsgrunn Porsgrunn Vestfold og Telemark 1842 33,550
Risør Risør Agder 1630 6,938
Sandefjord Sandefjord Vestfold og Telemark 1845 42,333
Sandnes Sandnes Rogaland 1860 78,624
Sarpsborg Sarpsborg Viken 1016 50,115
Skien Skien Vestfold og Telemark 1000 72,537
Stavanger Stavanger Rogaland 1125 130,754
Steinkjer Steinkjer Trøndelag 1857 20,672
Svolvær Vågan Nordland 1918[lower-alpha 3] 4,720
Tromsø Tromsø Troms og Finnmark 1794 72,681
Trondheim Trondheim Trøndelag 997 190,464
Tønsberg Tønsberg Vestfold og Telemark 900 38,914
Vadsø Vadsø Troms og Finnmark 1833 6,187
Vardø Vardø Troms og Finnmark 1789 2,396
Ålesund Ålesund Møre og Romsdal 1848 41,385

Malo gha msumba kufuma mu 1996

[lemba | kulemba source]
City Municipality County Town status Population
Alta Alta Troms og Finnmark 1999 15,094
Askim Askim Viken 1996 14,703
Brekstad Ørland Trøndelag 2005 1,865
Brevik Porsgrunn Vestfold og Telemark 1845–1963
later regained
2,700
Brumunddal Ringsaker Innlandet 2010 8,890
Bryne Time Rogaland 2001 9,627
Brønnøysund Brønnøy Nordland 1923–1963
regained 2000
5,045
Drøbak Frogn Viken 1842–1961
regained 2006
13,358
Elverum Elverum Innlandet 1996 18,992
Fauske Fauske Nordland 1998 6,304
Fagernes Nord-Aurdal Innlandet 2007 1,762
Finnsnes Lenvik Troms og Finnmark 2000 4,658
Fosnavåg Herøy Møre og Romsdal 2000 3,598
Førde Førde Vestland 1997 9,248
Hokksund Øvre Eiker Viken 2002 9,207
Honningsvåg Nordkapp Troms og Finnmark 1996 2,575
Jessheim Ullensaker Viken 2012 17,319
Jørpeland Strand Rogaland 1998 6,168
Kirkenes Sør-Varanger Troms og Finnmark 1998 3,529
Kolvereid Nærøy Trøndelag 2002 1,448
Kopervik Karmøy Rogaland 1866–1964
regained 1996
11,250
Kragerø Kragerø Vestfold og Telemark 1666–1959
later regained
10,505
Langesund Bamble Vestfold og Telemark 1765–1963
regained 1997
5,500
Leirvik Stord Vestland 1997 14,171
Leknes Vestvågøy Nordland 2002 3,556
Levanger Levanger Trøndelag 1836–1961
later regained
9,239
Lillesand Lillesand Agder 1830–1961
later regained
8,952
Lillestrøm Skedsmo Viken 1997 12,500
Lyngdal Lyngdal Agder 2001 7,216
Mo i Rana Rana Nordland 1923–1963
later regained
18,866
Mosjøen Vefsn Nordland 1875–1961
later regained
9,843
Mysen Eidsberg Viken 1996 6,084
Måløy Vågsøy Vestland 2004 3,003
Odda Odda Vestland 2004 7,468
Orkanger Orkdal Trøndelag 2014 7,812
Otta Sel Innlandet 2000 2,750
Rjukan Tinn Vestfold og Telemark 1996 3,386
Rørvik Nærøysund Trøndelag 2020 3,326
Sandnessjøen Alstahaug Nordland 1999 5,716
Sandvika Bærum Viken 2003 108,144
Sauda Sauda Rogaland 1999 4,878
Ski Ski Viken 2004 26,588
Skudeneshavn Karmøy Rogaland 1857–1964
later regained
3,364
Sortland Sortland Nordland 1997 9,509
Stathelle Bamble Vestfold og Telemark 1774–1963
regained 1997
5,131
Stavern[lower-alpha 4] Larvik Vestfold og Telemark 1946–1988
regained 1999
2,538
Stjørdalshalsen Stjørdal Trøndelag 1997 10,779
Tvedestrand Tvedestrand Agder 1997 1,983
Ulsteinvik Ulstein Møre og Romsdal 2000 5,156
Verdalsøra Verdal Trøndelag 1998 7,396
Vinstra Nord-Fron Innlandet 2013 2,553
Åkrehamn Karmøy Rogaland 2002 7,736
Åndalsnes Rauma Møre og Romsdal 1996 2,403

Matawuni ghakale

[lemba | kulemba source]
Msumba Municipality Boma Town status
Holmsbu Hurum Viken 1847–1964
Hvitsten Vestby Viken 1837–1964
Hølen Vestby Viken 1837–1943
Røros[lower-alpha 5] Røros Trøndelag 1683–
Setermoen Bardu Troms og Finnmark 1999
(later rejected)
Sogndal Sokndal Rogaland 1798–1944
Son Vestby Viken 1604–1963
Åsgårdstrand Horten Vestfold og Telemark 1650–1964

Wonaniso

[lemba | kulemba source]

Vyakulemba

[lemba | kulemba source]
  1. Bergen was a separate county until 1 January 1972.
  2. Previously known as Fredrikshald
  3. Lost its status in 1964, regained in 1996.
  4. Previously known as Fredriksvern
  5. Røros chose to be referred to as bergstad (mining town).
  1. 1.0 1.1 Statistics Norway (2003). "About the statistics: Population changes in municipalities 1951–1999". {{cite journal}}: Cite journal requires |journal= (help)
  2. Kommunal Rapport (23 June 2005). "Byer i Norge". Archived from the original on 15 February 2006. {{cite journal}}: Cite journal requires |journal= (help)
  3. "Dette er Norges nye regioner". vg.no. 21 February 2017. Archived from the original on 9 March 2018. Retrieved 28 April 2018.
  • Soot-Ryen, Tron (28 June 2006). "Norges nye byer". NRK P1 (in Norwegian). Retrieved 2007-07-04.

Vigaŵa vya kuwalo

[lemba | kulemba source]

Template:Norway topics